Fotball blogg

Ordet har fått en så god oppsving den siste tiden, så tenkte det like gjerne kunne være overskriften min. Så, hva er egentlig Fair Play?

I følge vår ærede fotballpresident Sondre Kåfjord er ordet Fair Play synonymt med å lure seg til Straffespark. Rettelse. I følge Kåfjord er Fair Play ment som et begrep på å overprøve dommerens avgjørelser. Dette når du for tiden mottar behandling for akutt krampe i begge leggene. Jeg ville likt å vite om Kåfjord selv i sine fotballdager, ville gitt blanke i en smertefull skade og prøvd å frarøvd sitt eget lag straffespark. Selv tror jeg det er slik at dommeren skal dømme på det den ser. Ser dommeren et straffespark bør han eller hun dømme på det. Uavhengig av hvordan miljøet reagerer på avgjørelsen. Mener Kåfjord at man også skal si ifra til dommeren hvis man har holdt i en spiller, eller om egen taklingen tross alt kvalifiserte til rødt kort? Når jeg velger å kjøre over fartsgrensa på vei heim, skal jeg ta en tur innom lensmannskontoret, og spørre om å få utdelt en bot? Man må vel holde fast ved sine prinsipper Kåfjord?

Jeg velger å legge noe annet i ordet Fair Play. Selv er jeg oppvokst med idrett og er i dag trener for et guttelag. For meg har Fair Play med samhold å gjøre. Alle skal få lov til å være med å spille, uavhengig av kjønn, rase eller ferdigheter. Som trener står jeg til ansvar for at dette opprettholdes og at mobbing og utsestenging ikke forekommer. Det handler også om å ha respekt for sine lagkamerater, motstandere, trenere og ikke minst dommeren. Ærede President, etter min oppfatning av ordet Fair Play, spiller du fair?

Min oppfatning er nei, det gjør du ikke Kåfjord. John Pelu hadde slitt i mange kamper før han endelig fikk spilletid for Rosenborg. Han gjorde en veldig god kamp mot Viking. Av det jeg kunne se fra tribunen var det aldri noe tull med motspillere, eller dommeren. En flink gutt rett og slett. I tillegg jobbet han veldig hardt og viste god fotball-ånd. Etter 80 minutter er han uheldig nok å får krampe på vei mot motstandermålet. Han blir byttet ut, og utaler dette i Media også etter kampen, hvis du ikke hadde fått det med deg president.

http://www.tv2.no/sporten/fotball/tippeligaen/article1953090.ece (beviset)

Etter Kampen viser Pelu at han er lei seg, og beklager at en feilavgjørelse bekket mot Viking. For meg virker han svært oppriktig og ærlig. Dette blir dessverre etterfulgt av en massiv debatt. Alle ekspert virker oppsiktsvekkende veldig opprørt, noe som blir oppfulgt med massiv uthengig. Bernt Eriksen utalte i TV2 at Pelu ikke bare kan sitte der som en tuft (når han mottar behandling?) og at spillere sier det som til enhver tid gagner dem selv best og gir dermed inntrykk av at Pelu er en løgner.

Dette kaller ikke jeg Fair Play av media. Nå er det ikke deres oppgave å være rettferdige heller, men noen grenser bør det være lov å ha. I mine øyne blir Pelu latterliggjort og uthengt av sine egne lagkamerater, media. Men så er det mye verre når treneren (Kåfjord) selv henger seg på lasset for å kaste noen mobbende ord til en allerede utskjelt spiller. Pelu har selv utalt at dette har vært svært tøft for han.

Det verste er likevel når dommen er falt og Pelu er frikjent, så skylder Kåfjord på at det ikke ble sagt fra om krampen på noe tidligere tidspunkt. (Noe jeg tidligere har motbevist) For så å avslutte med et siste sleivspark i retning Pelu:

Jeg vil på det sterkeste oppfordre spillere til å si fra når dommeren åpenbart har blitt misledet til å ta en beslutning på feil grunnlag i kampavgjørende situasjoner - det er å vise Fair Play i praksis.

Jeg synes John Pelu fortjener en unnskyldning.

Det ble ikke sånn som jeg hadde trodd. Jeg skulle blogge 4 ganger i uken minst. Jeg skulle komme med fotballfagelig innsikt og ta opp viktige samfunnsdebatter. Mine gode språkformuleringer skulle gjøre meg berømt over hele landet, og aviser skulle komme til å betale dyrt for en bok, musikk eller film anmeldelse. Slik ble det ikke. Istedetfor å håve inn penger, poster jeg nå min sjette blogg på like mange mnd. Grunnen: Jeg klør etter å skrive noe. Joda, for to dager siden satt jeg og skrev heldagsprøve, i tillegg har jeg to avisartikkler som skal levers i løpet av dagen. Men det kan ikke sammenlignes med det å skrive fritt, det å ta for deg akkurat hva du vil. Og idag har jeg så mye på hjertet, at jeg svømmer i valgmuligheter. Men vi kan kanskje ta det mest relevante. I dag er det 1. desember.

Butikkene har de to siste månedene i stor grad vært preget av brus, marsipan, kjekser, sjokolade og etterhvert også leverpostei, melk, skinke, ost og alt annet du finner i en vanlig dagligvarebutikk. Det store rabaldere jeg hører fra kjent og nære er oppstår når alle disse varene får de tre store bokstavene trykket på etiketten. Det er ingenting galt med å kjøpe seg en flaske brus en sen novemberdag Hvis du ser bort fra alt dette tannhelsehysteriet. Men når du skriver julebrus på vår kjære sukkerdrikke så blir det forbudt frukt. Skam over de som kjøper, skam over de som selger og skam over de som produserer.

Gi oss jula tilbake, er et prosjekt som fremtiden i våre hender står bak. Her gir de blaffen i sultende barn og fattige nordmenn. Dette prosjektet skal engasjere mennesker i å fjerne alle disse julevarene. Det er nærmest utrolig at man i flere år har svidd av så mye energi, på noe så nyttesløst som dette. De har vel klart å få noen i å boikotte våre kjære julemarsipan og julebrus, men helt ærligt: Hva er poenget?

Gi oss jula tilbake. Yes! Gi oss jula tilbake, gi oss jula tilbake. Man må høre det et par ganger før man fatter hvor idiotisk dette blir. Når ble det slik at marsipan og brus ga oss julen? Hvilken form for materalistsik samfunnsverdier er vi framtilles for her? Får vi en så mye bedre jul om vi slipper å se marsipan og brus, med et julestempel på i butikkene kun etter 1. desember? Og mitt siste spørsmål: hvem er det som eier jula, er det butikkene og fabrikkene. De som produserer brus og marsipan?

Det jeg forbinner med jul er god mat, gaver, sosiale stunder, juletrefester, ribbe og pinnekjøtt, grøt lillejulaften. Men aller mest er det måten alle er så hyggelige med hverandre. Alle smiler hilser, og den berømte "god jul" strofen er så mye hyggeligere å høre enn det vanlige og daffe "hei" som møter oss på enhver annen grå hverdag. Så jeg må gang på gang undre meg over hvorfor klassekameratene mine tror at det er marsipan og brus som gir oss jul.

Det er på en måte dette som har blitt den nye tradisjonen. Juletrefester og hygge med familen har blitt til en ren og skjær fylleuke. Hvor det som er stilt i butikkene er selve symbolet på jul. Man kan kritisere foreldregenerasjonen for å ikke ført sine tradisjoner videre, og kanskje foreldrene deres ved å ikke forklare viktigheten med tradisjon. Men det jeg stusser mest med er at vi har latt reklame og medier påvirke oss til å tro at julen dreier seg om det du handler. Marsipan og brus.

Nei. Vil dere ha julen tilbake. Så gi blanke i å krev den tilbake. Dette gir bare et bilde av at den allerede ikke tilhører dere. Ta julen tilbake, ikke krev den. Innfør de verdiene som er viktige for julen, og gi f i alt annet. Om de selger brus og marspian på butikkene, så kjøp det om du har lyst på det. Men ikke forveksle dette med tradisjonens verider, uansett hva som står på etiketten.

God Jul.

Da er det bare å beklage til alle mine verdens fans at jeg ikke har lagt ut blogg på lang, lang tid. Det er vanskelig å skrive om fotball når alt går galt for klubben i mitt hjerte, men etter 1-1 mot chelsea begynner håpet og lysten om å skrive igjen, å blomstre. (Det og min fraværende lyst til å slite med særemne i dag.) Men det er ikke champions league jeg skal skrive om i dag.

Elisabeth Kubler-Ross ga i 1969 en teori om de 5 stegene i sorg. Nå må dere ikke tro at jeg på noen måter ser likt på et tap av en du står nær og å tape en fotballkamp. Likevel finner jeg meg i igjen i teorien, i mindre grad selvfølgelig, men det er utrolig hvor mye følelser som ligger i fotball og jeg tror ikke jeg er den eneste som har gjennomgått disse fem stegene hele syv ganger i år.

Steg 1: Denial. Ofte er man ikke i stand til å akseptere et tap. Dette foregår som regel rett etter kamp. Man finner på helt absurde unnskyldninger som: "dommeren forandret kanskje resultatet etter kampen på bakgrunn av et ukorrekt mål" eller "brann ble garantert tatt for doping og vi blir automatisk tilegnet seieren." Som regel dropper jeg å se høydepunktene etter kampen, eller å logge meg inn på internett sener på kvelden, bare for å underbygge mine urealistiske teorier.

Steg 2: Anger. Dagen etter er man forbanna sur. Om det er klassekameraten som hyggelig hilser hei, eller kompisen som er så snill å kjøre deg til skolen så er det vanskelig å plante et smil på ansiktet. Man blir irritert og det vokser når du tar deg tid til å lese avisene og få med deg høydepunktene fra kampen. "Dommeren skulle dømt straffe. Tørum burde tatt grep. Martin Andresen var ekstremt ufin, Aleksander Tettey må skyte på første" osv. Sinnet går ut over nesten alle.

Steg 3: Bargaining. Sinnet går ofte over i andre tanker. Spørsmål man stiller seg starter ofte med "hva hvis..."Hva hvis Tettey hadde skutt, hva hvis dommeren hadde dømt straffe, og hva hvis Skjelbred hadde hatt et skonummer mer, da hadde vel alt vært annerledes.

Steg 4: Deppression. Dette er som regel det mest langvarige steget. Man klarer ikke å finne lyset i alt dette mørket. Alt er bare surt og det er ingenting som fungerer. Man fungerer ikke optimalt som menneske og det smitter over på andre ting.

Steg 5: Acceptence. Etter dager med tvil, begynner man å se framover. "Det kommer til å gå bra," tenker du. Du ser på tabellen og du ser på kampoppsettet. Du ser på trening at spillerne begynner å plante fokus på neste kamp og du tenker på framovergående unge spillere som bare kommer til å vokse seg store. Du får troa på at laget kan klatre på tabellen og allerede nå er det neste kamp som gjelder. Fortiden er glemt og klokketrua på laget ditt er tilbake.

Kubler-Ross understreker at stegene ofte kommer i en annen rekkefølge og at man ikke trenger å oppleve alle. Noe som også stemmer for min del. Hvert menneske er selvstendige og forsjellige individer og hver kamp lever sitt eget liv.

Så da er det bare å se framover. Snart kommer vel en blogg om 3-0 seieren hjemme mot chelsea, som blir fulgt opp med overskriften "Rosenborg videre fra semifinalen" året etterpå. Jeg sa en dag til en kamerat som også lever for RBK: Ja, det er nå fortsatt lys i tunnelen. Han svarte: Mhm, vet du hva det betyr? Nå kommer toget.
Tydeligvis befant vi oss på to forsjellige steg.


(Opptimismen lever fortsatt. bilde:rbkweb.com)

(bilde: vg.no)

Det har vært en spesiell uke i norsk fotball. For om det er rasistiske anklager eller at en overtent trener stormer matta så har medianorge en evne til å skrive 1000 om et bilde. Denne uken var det mullers vanvittige knespark som har overtatt forsiden av VG sporten. For dette kan dette kan få mange til å minnes Valla-suppen vi hadde for en tid tilbake, hvor de som ikke stod klistret i vg.no 24/7 nesten ikke hadde anelse hva man skulle vite. I denne saken var det likevel lite man faktisk kunne skrive om. Noe som gjør jobben litt lettere for oss lesere, og litt mer ydmykende for VG sporten. Jeg har derfor satt opp en kort oversikt over medias dekning av Muller-saken.

søndag 24.6: En utrolig tafatt kamp finner sted på Åråsen. Kampen ender 1-0 til hjemmelaget, men episoden som ryster folket er langt fra historie for noen av lagene. Geir ludvig Fevang kommer i 120 mot ballen, men muller når den først. Mens fevang gjør alt han klarer for å bremse ned farten, er det for sent. Muller hopper opp, plukker ballen og ser ut til å ha kontroll over situasjonen. Bevist eller ubevist kan publikum likevel vitne at venstrekneet går opp i enrom fart og tregger Fevang i ansiktet. Fevang faller om og må ta den tunge veien til sykehuset.
Under Tv2s fotballmagasin er start-trener Stig Inge Bjørneby rasende, og varsel at noe må til før fotballspillere begynner å ta livet av hverandre. Verken Nordli eller Frode Grodås ser noe allvor i situasjone og velger heller å fleipe rundt om det. Tv2 ekspert Frode Olsen er likevel på hugget den kvelden og hudfletter keperteknikken til Muller og krever at et rødt kort og straffe skulle vært på plass.

Mandag 25.6: Svein "matta" Mathisen synes Nordlie er kvalm. Og det er ikke noe han er spist, det er Nordlis utalelser som har spredd seg til start -sjefen.
- Mannen må i det minste vise respekt for et menneske som nettopp er blitt alvorlig skadd. Jeg er utrolig skuffet over Tom Nordlie, utaler han til vgsporten.

Tirsdag 26.7: Hovedpersonen selv, altså Fevang sier til VG at han føler seg kraftig forslått. Det er konstantert at han har måttet gå igjennom en operasjon og at han har flerebrudd i ansiktet. Vi får også høre at han mandag motok en beklagelig sms fra Muller.
- Han er lei seg, og sa at han ikke gjorde det med vilje. Og det tror jeg ham på, sier Fevang.
Det er flere enn de innblannede som har sett situasjonen. Både en og to legendariske keepere har sett situasjonen på TV og slakter Muller og hans kne. Selv om Ola Bye Rise, Jørn Jamtfall og Erik Holtan alle ser rødt på måten Muller gikk opp i duellen på, har verken de eller noen andre kommet til konklusjonen om at det ble gjort med vilje.
Trenerduon til Start går ut i pressen og sier at de forlanger regelendringer.
- Det blir tatt livet av noen snart. Jeg fritar Müller for skyld. Han går opp som alle keepere er lært å gjøre. Men i tette dueller med keepere risikerer en spiller å bli slått helseløs, forklarer Bjørnebye.
Nordlie har også hatt en uttalelse i Media. Han forteller at han og alle andre i Lillestrøm har full tillit til sin førstekeeper og sier at tror på han, når han sier at det ikke er gjort med vilje.
NFF blir også innblandet i saken, denne dagen. De sier at displinærutvalget skal granske saken.

Onsdag 27.7: Vi får høre at disiplinærutvalget til NFF har utsatt dommen til Muller en dag.
Nordlie utaler at han beklager på det sterkeste måte han oppførte seg etter kampen. Grunnen til hans fleipende kommentarer var at han stod 70 meter unna hendelsen
Matta kan gladelig fortelle at klubben er ferdig med saken.

Torsdag 28.7: Straffen til Muller ble 2 kampers karantene. Dette skaper irritasjon hos begge parter.
- Supperåd!, utaler Bjørnebye når han får opplest dommen. Til tross for at klubben allerede har lagt saken død fortsetter han i samme stil: - Dette er en komplett skandale! De har laget en arena der man kan drepe folk uten å få straff. Supperåd!

Fredag 29.7 Mullerbølgen begynner sakte men sikkert å legge seg. Den eneste parten som enda ikke har fått sitt bilde på trykk nok denne uken ble NFF, som i denne utgaven av VG sporten irriterer seg over Bjørnebys kritikk mot NFF. Sondre kåfjord sier at mange av dagens trenere har falt ned på barnehagenivå, og at det må gå ann å utale seg med et akseptabelt ordbruk.

Selv er jeg glad i VG sporten. Det er i hovedsak grunnen til at jeg kjøper avisen hver dag på vei hjem fra skolen. Men denne uken ble det ikke det samme. Det var en tafatt avis, som kun hadde en episode å konsentrere seg om. Og hver gang jeg åpnet avisen kom jeg til å tenke. -Hvor lenge var det siden dette skjedde da? Er det ikke onsdag i dag?

Hva synes dere?

(bilde fra rbkweb.com)

Av uforusette årsaker fikk jeg kun med meg de 10 siste minuttene av Rosenborgs kamp mot Odd. Det irriterer meg grenseløst at det skal være nært sagt umulig å få sett kampen i reprise. For når jeg betaler TV2 fjortenhundre kroner for fem sportskanaler, er det for dumt at fire av kanalene skal gå i svart, når det ikke spilles tippeligakamp. Dermed ble det ingen blogg om forskjellene mellom topp og bunn i tippeligaen på meg, men det var iallefall fall godt å få problemene mine ut i lufta.

Da hopper vi like greit fra mandagens til torsdagens RBK kamp. Her stod det 1-1 på tavla lenge før spillerne annkom (ikke omkom) trondheim og lerkendal. For det var ikke noe å spore i denne kampen som jeg ikke hadde sett før. Begge lag gikk høyt opp og presset motstanderen til å gjøre feil, og det var stort sett slik kampen gikk til grunn. For selv om begge lag var i stand til å skape sjanser og gå i angrep. Var det ikke noe oppbyggende spill som stod bak målsjansene.

Slik gikk det til fram til Storflors 1-0 scoring. Braaten kom løpende fra høyre og slo et hardt innlegg inn mot Storflor. Ballen nådde i første kapittel ikke fullt så langt, da Kippe fikk et hode på ballen og fotballen dalte pent ned foran nesa til Rambekk, og alt mannen med 5 landskamper hadde til oppgave var å pælme den ballen så langt unna straffefeltet som overhode mulig og en målsjanse ville vært averget. Istedet demper Rambekk ballen med magen, og server Storflor en gavepakke han ikke takker nei til.

Tørum kunne umulig vært annet enn fornøyd, da spillerne ga seg selv en fortjent 15 minutters pause i spillergarderoben. Men Tørum kunne ikke sagt annet enn "Nå er jobben gjort, gutter." For det var akkurat slik det virket da lagene entret banen for andre gang. Null bevegelse og null arbeidsvilje klang i hodene til RBK spillerne. LSK entret banen med en helt annen innstilling, hvor "Kom igjen gutter, dette tar vi igjen" var det som hang igjen fra Nordlis tale i bortegarderoben.

Etter 77 minutter gikk vaktbikkja til Olivier Ocean ut, mens Alejandro Lago kom inn for å fullføre det Riseth ikke hadde krefter igjen til. Etter 78 minutter stod derimot Lago passivt å så på mens Ocean headet inn kampen andre mål. Og dermed var kampen over. 1-1. Poengdeling og to lag som er like langt unna seriegullet.

For det var en kamp av det gode norske slaget. Det var motstanderens tabber som førte til målene. Ingen av lagene var skjerpet i mer enn 45. minutter. Dommeren valgte (som alltid) å stå å se på mens spillerne holdt i hverandre så mye at man trodde de skulle vært forlovet i feltet. Iversen skjorte var vel et godt eksempel på dette, selv om det troligvis ikke var kjærlighet som stod bak avkledningen. Har dommerne gitt opp å slå ned på holding i feltet?

For all del en helt vanlig norsk fotballkamp. Bortsett fra en mann, med navn Daniel Braaten. I går var det ikke "ute og leke" braaten vi så på lerkendal. Istedet fikk vi se en ustoppelig Braaten,som var direkte i sin spillestil. Gang på gang passerte han Rambekk og gjerne et par menn til på sine soloraid til dødlinja. For ikke å snakke om det helhjertete løpet  som endte med at han steg opp mellom Rambekk og Andresen og stanget ballen rett mot mål. Og Braaten kan ikke beskrives med andre ord, enn uordinærr, oppfinnsomm, eller like enkelt, han er Daniel Braaten. En mann som mest sannsynlig kun har to kamper igjen å spille i tippeligaen.

Jeg satt med beina i kors, og bet negler i det Brann og Lyn sprang ut på landslagsarenaen lørdag kveld. Med et hjerte dypt plantet i RBK, var det logisk at det var LYN jeg holdt med. Det var iallefall, det laget mitt hjerte hadde som nr. 1 den kvelden. Men hjernen ville det annerleds, du forstår: tidligere på dagen hadde jeg lagt igjen 100 kroner hos Norsk tipping, med en spådomm om at at Brann skulle ta en komfertabel seier på Ullevål.

For hva skulle man tenke foran en slik kamp. Serielederen omkom et stadion som var overfylt av Bergensere, mens bataljonens menn var å se lenge etter. Matta var pen, laget var skadefritt og endelig skulle spillet begynne å løsne på bortebane for brann. Men timene for kampen var det noen som hadde et dypt ønske om å øke pulsen min idet Mini og bengt diskuterte hva som ville bli kveldens utfall. Utrolig nok stod det helt åpent og hvem som helst kunne stikke av med seieren, ifølge ekspertene. Pengene fra Norsk Tipping så ut til å komme lengre ut av synet da Mons Ivar Mjelde skulle gi regelmessige tv2-intervju før kampen. Han snakket klart og tydelig over hvor kyniske de skulle være fremover og bakover på banen.

Har ikke Mons enda lært leksa si? Et kynisk brann-lag er et passivt brann-lag og slik har det vært siden de tapte serigullet på hjemmebane i fjor. Det var dette vi tilskuere fikk vitne til da LYN stormet i angrep så fort de hadde ballen. Et skudd i tverligeren fra Powel lagde på ingen måte nok lyd til å vekke brannspillerne og minuttet etterpå fikk samme mann stå fullstendig umarkert da han banket Lyn i ledelsen.

22 minutter senere fikk Brann en oppvisning i Afrikans teknikk, samt god norsk stå på vilje da Edu tok med seg ballen på det mest geniale, elegante og kreative vis, i tilleg ga han aldri opp å løpe før han var 100% sikker på at ballen var i mål.

Hvis jeg skal opppsumere alle Lyns mål, så kommer dette til å ta hele kvelden. Jeg oppsumere kampen med å si at det sto 6-0 til hjemmelaget når Berntsen blåste i flauta. I tilleg er det godt å ta med seg at opdal må stå over neste kamp, noe som kan kan føre til mer poengtap, for et Brannlag som sikkert trodde de hadde sikret seg seriegullet.

Tilbake til resultatet. For det kunne stått mye mer enn 6-0, hvis Lyn hadde entret banen etter pause, på samme måte som første gang. Istedet valgte de å spille Barcelona-fotball, foran et like tafatt Brannlag som i første. Hadde det ikke vært bedre for Lyn med en legendarisk to-sifret seier, enn å begynne å tenke på neste kamp og heller trygge inn enn aldri så trygg seier? Men likevel.. seks mål er vel ikke mer enn man kan forlange.

Og når det kommer til hundrelappen, så er det noe jeg føler idretten gjerne kan få beholde. I går fikk jeg se underholdning på det alle høyeste nivå. Det er bare å håpe at spillere som Edu og Gislason ikke forsvinner ut av landet ved første annledning. Det er disse spillerne som gjør fotball interesant. Så får Mini, Hoff, eller hvem det måtte være bare syte på utlendinger i Norsk Tippeliga og kansje starte opp sin egen "Norge for Nordmenn klubb" i Orkanger. Tviler på at det kommer til å bli en publikumsklubb.

Denne dagen er den første dagen for resten av mitt liv. Det er også den første dagen av en ettertraktet sommerferie, og den dagen jeg bestemte meg for å opprette en blogg.
Det kan ikke nektes for at jeg har tenkt tanken mange ganger, og at jeg ofte har vært ganske nære. Men forsjellene er store mellom tanker og handlinger, det har jeg opplevd mange ganger. Men i dag ble dagen, og om jeg føler lettelse, eller angst for hva jeg måtte komme til å skrive og mene, er vanskelig å si noe om. Det jeg kan si er at jeg er forberedt til å benytte meg av min blogg så ofte som mulig, i håp om å utvikle en kreativ skrivemetode og kansje få et par tilbakemeldinger.

For de av dere som ønsker feriebilder, kjærlighetstanker, beskrivelser av jenta jeg så på bussen eller hvor utrolig skuffende skoledagen har vært, kommer vel til å bli mektig irritert. Jeg håper å kunne dere et saklig, og ofte mindre saklig bilder på musikk, politiikkr og tanker man gjør seg rundt mediers oppførsel. Men aller mest kommer dette til å være mitt sted for å diskutere min store lidenskap. Fotball.

Så da vil jeg ønske meg lykke til med min nye blogg!